Årets beste filmer (2012) – Topp 20

Det er få som vil si seg uenig i at 2012 var et godt filmår. Vi fikk se mange nye og spennende idéer, samtidig som de store blockbuster-filmene virkelig leverte. For meg har 2012 vært et utrolig spennende år, da det markerer mitt første år hvor filminteressen virkelig brenner, og ikke bare er en liten hobby for å kaste bort tid og penger. Jeg har søkt ut skjulte perler på forskjellige festivaler, og kastet meg etter mindre filmer som kun ble distribuert på én kino i hele landet. Det har vært spennende, og jeg ser frem til å fortsette slik i 2013.

Titlene med hyperlink viser til min anmeldelse av filmen

La det bare være sagt. Det er to filmer jeg valgte å ta bort fra denne listen av den grunn at de først har norsk kinopremiere i år (2013). Det er «Holy Motors» og «Rust and Bone», begge franske filmer hvor førstnevnte uten tvil fortjener 1.plassen. Det er altså Holy Motors som er min favoritt film fra 2012, men den får dessverre ikke være med på årets liste.

Jeg vil også få sagt at jeg ikke har sett alle nye filmer i år (har sett 55 på kino), og derfor mangler det kanskje noen fra listen. I rangert rekkefølge etter ønske er det; «Spring Breakers», «Excision», «Beasts of the Southern Wild», «Amour», «Once Upon a Time in Anatolia», «Barbara», «The Intouchables» og «Argo».

Det er også noen filmer som briljerer med sitt fravær på denne listen fordi jeg hadde de på fjorårets liste (beste fra 2011), fordi de enda ikke var oppført med norsk distribusjon. Blant dem er «Martha Marcy May Marlene», som for øvrig ville kommet høyt på årets liste også, men ligger for øyeblikket på en solid andreplass på fjorårets. Men nå kaster vi oss i det, med å telle raskt fra 20-11, før vi ser nærmere på 10-1 lenger nede.

20. «Grabbers»

19. «Young Adult»

18. «Polisse»

17. «Les Petites Mouchoirs» (Little White Lies)

16. «Tinker, Tailor, Soldier, Spy»

15. «Prometheus»

14. «The Hobbit: An Unexpected Journey»

13. «Final Cut»

12. «Moonrise Kingdom»

11. «Seven Psychopaths»

Cosmopolis

10. Cosmopolis 

David Cronenbergs siste spillefilm er kanskje litt for ambisiøs i sin presentasjon av de forskjellige temaene den kommenterer, men til tross for noe rotete regi og overeksponert dialog fungerte «Cosmopolis» ypperlig for meg.

De to hovedgrunnene til at «Cosmopolis» pirret interessen min i forkant av visningen var Cronenberg som regissører og sjarmgutten Pattinson som skuespiller. Som sagt er filmen litt for ambisiøs i sin presentasjon, da den kommenterer alt fra finanskrisen til sosialklasser, seksualitet og krigsherjinger i forskjellige u-land. Det blir enkelt og greit umulig å ta til seg alt som blir sagt på en, eller to gjennomsyn, men det gir filmen en lengre levetid for meg.

Pattinson imponerer også, og det kommer fra en som synes alt «Twilight»-hatet er urettferdig, til tross for at jeg ikke liker noe med den film-serien. Unggutten har en slags ro over seg som mange misforstår som unyansert skuespill, men som jeg faktisk respekterer. Hele filmen er dialogdrevet og til tross for at den blir uhyre urealistisk i sin presentasjon, er leveringen fin. Det er hos manuset dialogproblemene ligger, ikke hos skuespillerne.

Perks of Being a Wallflower

09. The Perks of Being a Wallflower

Dette er en perfekt, såkalt, «coming of age»-film som gir meg sterke assosiasjoner til filmer som «The Myth of the American Sleepover». Det er også en av tre filmer på denne listen som fikk meg til å felle et par tårer, noe som er en bragd i seg selv.

Det er en bok til film adaptasjon, men det som skiller denne fra de utallige andre er at forfatteren av boken har regissert filmen selv. I filmen møter vi en gruppe ungdommer hvor Logan Lerman, Emma Watson og Ezra Miller virkelig viser hva ungdomsskuespillere kan klare. Forholdet mellom de er sårt, vakkert og rørende, uten å bli et klisjéfylt drama.

Filmen viser oss at alle personer har sine egne vanskeligheter, og at uansett hvor tøft du har det vil det finnes folk som bryr seg. Den bagatelliserer heller ingen av de forskjellige problemene, men gjør heller ikke noe overdådig med de. Alt blir holdt i realiteten, noe som gjør historien ekstra sterk. Dette  er en film alle kan relatere til, og en film alle kan forelske seg i.

Sound of my Voice

08. Sound of my Voice

Noen vil kanskje si at dette er et valg fylt til randen av bias. Jeg er nemlig forelsket i Brit Marling, og liker alt hun har gjort så langt i karrieren. Både som skuespillerinne, manusforfatter og regissør.

I «Sound of My Voice» har Marling nok engang samarbeidet med Zal Batmanglij, men denne gang er hun kreditert både som skuespiller og manusforfatter. Ved å ta en titt på Marlings filmografi finner vi en enestående sårhet i nesten alt, og dette er intent unntak.

Jeg vil ikke si for mye om filmens plott, da det kanskje er den mest interessante på årets liste. Det er unikt, spennende og føles veldig viktig. Både i sin samfunnskritiske sans og den mer pompøse fortellerteknikken. Det er også en audiovisuell nytelse, og er uten tvil den filmen som har gitt meg et størst ønske om mer når rulleteksten kom på skjermen, og det er bra.

Killer Joe

07. Killer Joe

Det har blitt allment kjent at Matthew McConaughey har kommet (tilbake?) i storform i løp av det siste året. Ikke bare imponerte han i rollen som mannlige stripper i «Magic Mike», men han slo luften ut av meg som tittelkarakteren i «Killer Joe».

Denne sadistiske filmen som har kontroversielle og samfunnskritiske undertoner rennende ut av seg, klarer både å sjokkere og konstantere. Konstanterer at McConaughey virkelig kan tre inn i en rolle bedre enn mange andre kjente Hollywod-fjes og at William Friedkin er nåtidens «master of suspens».

Som «Sound of my Voice» er dette en film som er ekstra… interessant å se uten å vite så alt for mye om plottet eller karakterene i filmen. Filmen byr på en spennende reise med såmange sjangerelementer at en nesten kan bli svimmel, før den konkluderer på skremmende (bokstaveligtalt) godt vis.

Kanskje i morgen

06. Kanskje i morgen

«Kanskje i morgen» er en film som dessverre gikk de fleste hus forbi. Dan ble kun distribuert på Ringen Kino i Oslo, og på streaming-tjenesten MUBI i et par uker. På de ukene tok jeg meg tid til å se den mer enn én gang for å si det slik.

Dette er Mariken Halles eksamensfilm fra filmhøyskolen i Gjøteborg, noe som i seg sjølv gjør den spennende. Men når den bryter med alle sjangerkonvensjoner for å skape en dokumentarisk spillefilm hvor karakterene føles 100% ekte er det en unik opplevelse. Jeg unngikk å bruke «filmopplevelse» bevist der.

For dette er mer enn en filmopplevele. Den sto fast hos meg i mange dager etter den første visningen, og jeg klarte ikke å riste av meg en følelse av uro, sammen med lyst til å se den igjen. Nå som den ikke er mulig å få sett lenger sitter jeg med noe jeg kun kan kalle abstinenser, og jeg håper virkelig at Halles film får større distribusjonsvidde eller DVD-lansering i løp av 2013. For her var det latter, irritasjon, spenning og ikke minst tårer.

on the road

05. On the Road

Det er nok mange som ser stygt på dataskjermen nå, løfter et øyenbryn og tenker stille for seg selv at denne listen ikke lenger er troverdig. Hvordan kan en film med Kristen Stewart og Gerret Hedlund ligge seg til ro så høyt på listen? Vel, fordi alle skuespillerne i filmen ga sine beste roller noensinne. Det gjelder også Viggo Mortensens lille rolle.

I «On the Road» følger vi forfatteren Sal Paradise (Sam Riley) i hans møte med den karismatiske Dean Moriarty (Garrett Hedlund) og hans kjæreste spilt av Kristen Stewart.  Rileys karakter gir oss en av de bedre og fungerene plottdrivende monologene jeg har sett. Samtidig som den grove og dialektpregete stemmen gir filmen sin egen identitet.

Som «The Perks of Being a Wallflower» er det mye å relatere med i «On the Road», spesielt for meg som  både sliter med skrivekløe og har lignende reiseplaner for 2014.

The Dark Knight Rises

04. The Dark Knight Rises

Før sommer-blockbustersesongen var ordentlig i gang, var jeg siker på at «Prometheus» ville komme sterkest ut av det hele. Men til tross for at jeg likte den mer enn mange andre, måtte «Prometheus» vike plass fra sommertronen for å gi plass til den orkestralske konklusjonen i Christopher Nolans Batman-trilogi.

Jeg har skrevet både en anmeldelse og en analyse av filmen i etterkant av dens premiere, og kan trygt si at den står som min favoritt i trilogien etter utallige gjensyn.

Det mange har diskutert er hvorvidt Tom Hard klarte å levere en like god skurkerolle som Heath Ledger gjorde i «The Dark Knight», og selv om The Joker er mer ikonisk, fungerer Bane bedre for meg.

Cabin in the Woods

03. The Cabin in the Woods

Jeg hadde ventet på «The Cabin in the Woods» i omtrent to år når den endelig hadde premiere på kino tidligere i år. Filmen ble dessverre satt på vent av produksjonsselskapet for noen år tilbake, men den var verdt ventetiden.

«The Cabin in the Woods» er på mange måter et simpelt vennskapsprosjekt mellom Drew Goddard og Joss Whedon, og det kommer godt frem i både manus og regi. Filmen er herlig fortalt og måten den dekonstruerer skrekksjangeren steg for steg er nydelig å følge. Den tar alle klisjéne å snur de på hode, for å så dra det enda lenger.

Jeg har sagt det tidligere, men dette er en film du virkelig bør gå inn i uten å se noen trailere eller detaljerte anmeldelser. Plottet som blir presentert virker kanskje kjedelig i de korte plottsynsopsisene som surrer rundt på nettet, men jeg gikk inn helt blind uten å ha sett en trailer eller leste eneste anmeldelse, og jeg satt lamslått i filmens siste akt.

Shame

02. Shame

Noe som ofte gjentar seg når folk lager denne type lister er at de nyeste filmene ligger på topp. De ligger godt i minnebanken og er lettere å se tilbake på for å virkelig vite om de fortjener en plass eller ei. Shame var den første filmen jeg så i 2012, og den holdt førsteplassen i nesten ett år.

Steve McQueen har med sine to spillefilmer markert seg som en ny og spennende auteur som gjør akkurat som han ønsker. Uansett hvor morbid eller kontroversielt det kanskje er. Den første filmens hans, «Hunger» ble fort en favoritt og står fortsatt som en av de beste filmene jeg har sett, og i år fikk McQueen enda en film på den listen.

Shame er et nydelig, men fortsatt grusomt stygt, portrett av en velstående mann fra New York, som også er sexavhenging. Vi følger han gjennom substansløse videosamtaler på nettet og møter med prostituerte i hans overdådige leilighet. Når søsteren hans da flytter inn blir alt mer komplisert, og hans skjulte verden begynner å falle rundt han. Det blir også tydelig at han ikke er alene om å ha sterke og dype følelsesladde problemer, men mer enn dette ønsker jeg ikke å si.

Det som virkelig gir liv til filmen, som i «Hunger», er den mesterlige Michael Fassbender. Mannen har fått sin karriere opp i skyene de siste årene hvor han har tatt del i alt fra store sommer blockbustere til mindre produksjoner som «Shame» og «Hunger». Det er da ikke tvil at det er disse filmene han presterer best i, og jeg ser frem til flere samarbeid mellom McQueen og Fassbender.

Looper

01. Looper

Rian Johnsons såkalt tidsreise-film er både unik i sin historie og fortellerteknikk, og audiovisuelle stil. Johnson er ingen nykommer til å gjøre noe spenstig med filmmediet, og til tross for at han ikke revolusjonerte noe med verken «Looper»  eller «Brick» står de som to enestående filmer fra moderne tid.

I «Looper» tar Johnson for seg tidsreise-konseptet og gir oss en fartsfylt historie, som ikke kaster bort tiden på å fortelle hvordan tidsreise liksom skal fungere. Det heter Science Fiction av en grunn, og folk som klager fordi tidsreise-konseptet ikke er realistisk bør lære seg definisjonen av nettopp ”fiction”. Evnt. Ikke se så mye Star Trek.

«Looper» vet også hvor den skal la deg puste og fordøye de velkomponerte actionscenene akkompagnert av et nydelig lydspor. Johson forteller historien slik han ønsker, og gir oss en film som fungerer på alle måter.

Advertisements

2 thoughts on “Årets beste filmer (2012) – Topp 20

Kommenter her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s