Joss Whedons popkornkunst i The Avengers

Helt siden The Incredible Hulk og Iron Man kom på kino i 2008 har de bygget opp mot denne eksplosive sammenkomsten, hvor noen av de største superheltene fra Marvel-universet former, The Avengers

En briljant ide innen actionsjangeren og når Serinity-regissør, Joss Whedon ble notert som manusforfatter og regissør ble jeg virkelig hypet på «årets store superhelt-film». En modig uttalelse når vi senere i år får rebooten The Amazing Spider-Man og det avsluttende kapitelet i Christopher Nolans Batman-trilogi, men The Avengers sitter listen høyt og den vil bli vanskelig å overgå for de to nevnte filmene.

LOKE ER TILBAKE

The Avengers plasserer som sagt noen av Marvels største superhelter på samme skjerm. Her ser vi blant annet Hulken, Iron Man, Captain America og Thor. Hver av dem har allerede blitt representert gjennom en (eller to) individuelle filmer ( The Incredible Hulk, Iron Man 1/2, Captain America og Thor). Ved sin side har de Black Widow og Hawkeye, samt flere hjelpere som ikke kategoriseres som superhelter, blant annet Nick Fury. Det er altså ett stjernespekket ensamble, både med karakterer og skuespillerne som presenterer dem.


/Jeremy Renner som Hawkeye i The Avengers/

En ting jeg – og flere – lurte på var om Whedon virkelig kunne beherske så mange karakterer på en gang, og om han så kunne gjøre det godt. Det var uten tvil noen mangler, hvor ingen klarte å sette sitt preg på filmen, men det var ikke tomt for Iron Man sarkastiske – nesten satiriske – humor. Eller Captain Americas patreotiske moral kode. Det var mange scenarioer hvor de spilte godt på hverandre, hvor Robert Downey Jr. og Mark Ruffalo var ordentlig morsom i rollene Tony Stark og Bruce Banner.

Du kan si at historien ofte hopper fra karakter til karakter for å holde ting ferskt og interessant. Du kan også argumentere for at Thor er historiens sentrale karakter fordi Loke er filmens store antagonist eller at Iron Man nok engang stjal showet med sin likbare personlighet. Uansett hvordan du oppfattet det klarte Whedon å håndtere så mange karakterer på en fin måte og selv om historien var litt antiklimatisk i sin helhet, holdt den meg fast fra start til slutt og overraskende nok merket jeg lite til den lange spilletiden.

De mange actionscenene er underholdende, men i noen av de største «kampene» ble fort litt dårlig koregrafi. Det var da kult å se dollybildene som streker seg over store distanser i storbyen New York som viser oss de forskjellige superheltene kjempe i hver sin kamp. I løp av den store siste kampen får vi også se dem i forskjellige duoer/grupper, som var veldig underholdende (ser da spesielt mot Hulken og X person). Hulken og Iron Man var også filmens største katalysator for humoristiskt effekt.


/Mark Ruffalos Hulk-skikkelse redder Iron Man i The Avengers/

Jeg vil også gi litt kudos til fotograf Seamus McGarvey som klarte å unngå for mye bruk av shakey cam. En effekt som er like unødvendig som den er dårlig. Sett bort ifra akkurat det, var fotoarbeidet tatt direkte fra håndboken.

The Avengers er en herlig actionfilm som briljerer i sitt felt. Joss Whedon har uten tvil kontroll over det som skjer foran og bak kameraet, og det syntes godt nesten hele tiden. Den er ren underholdning, selv om Whedon prøver å komme med noe jeg tolket som samfunnskritikk gjennom «rådet» og måten regjeringen håndterte hendelsene på, men når alt kommer til alt er det meningen at hjernen skal ligges utenfor døren når en ser The Avengers.

Advertisements

Kommenter her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s