Sjarmbomben Puss in Boots er hysterisk

Siden oktober i fjor har den lystige delen av meg sett frem til Puss in Boots. En fortelling om den heltemodige katten med støvler fra Shrek-filmene hadde i mine øyne potensiale nok, til å utkonkurrere de beste animasjonsfilmene på markedet. Mange andre fortalte meg at den ville bli nok en elendig pengegrisk film, men den gang ei.

Puss in Boots tar oss med tilbake før handlingene i Shrek. En tid hvor pussen (Antonio Banderas) levde et liv i sus og dus. På flukt fra lovens lange arm var han en maskert helt, som levde i skyggen og prøvde å gjøre opp for sine feiltrinn, som hadde gjort ham til en beryktet kriminell. Det er derfor puss tar imot tilbudet fra sin gamle venn, lille trille, til å jakte på et par magiske bønner som vil lede dem til evig gull.

Den litt generiske synopsisen jeg hadde lest i forkant gjorde at jeg ikke forventet stort på historie-fronten, men filmen leverte overraskende nok en fengslende, men også, forutsigbar historie. Den er nok perfekt for mindre unger, og ut ifra det jeg hørte i salen, var det mange sjokkerte barn under de forutsigbare vendepunktene. Spesielt når filmen nådde sitt klimaks var ungene i salen i hundre, og jeg misunte dem den enkle gleden de opplevde.

Jeg derimot, ble underholdt av helt andre grunner. Hovedsaklig de mange gode vitsene filmen serverte. Mange for barna, som også var smakfull for oss andre, og noen for de voksne. Filmen fant en fin balanse på akkurat det punktet, og jeg applauderer den for én ekstra ting; Når den valgte å legge inn den voksne humoren, var det alltid noe annet på skjermen som fikk ungene til å le.

Det var da litt som ikke fungerte i det hele tatt, for meg, men det ble fort overskygget av en ny vits eller handling som fikk meg til å le. Ofte var det utseende til pussen, eller de andre søte karakterene i filmen.

Det var nemlig en håndfull gode karakterer i denne filmen, mange av dem bedre enn alt vi fikk se i Shrek, tilsammen. Kanskje det er urettferdig å sammenligne de to, da Shrek-serien i sin helhet var veldig generisk og kjedelig. Men, Puss in Boots klarer å balansere det meste på en fin og stilsikker måte. Den går ikke over i eksklusiv barne- eller voksenhumor, og den gir oss en fin dramaturgisk tur fra start til slutt.

Dette er også den første filmen jeg virkelig måtte se i 3D. Jada, jeg vet hva du tenker, men etter eksklusiv ros om åpningssekvensen klarte jeg ikke å la være. I et nærbilde av pussens ansikt, var det mange av mine pålitelige «kilder» som hadde eksplodert av det de kalte «søtpus», og de hadde fullstendig rett.

Filmens 3D er til tider litt unødvendig og tvunget, men selve pussen (og de andre kattene i filmen) skiller seg virkelig ut og er verdt prisen i seg selv. Jeg lover deg at du får lyst til å gå inn i bildet og klappe dem ihjel.

Alt i alt er Puss in Boots en herlig opplevelse, for store og små tør jeg legge til. Den er visuelt nydelig, og kanskje farlig søt. Den gir oss en historie som er perfekt for de unge, og grei nok for de med litt filmhistorie under beltet. Den er også en reise inn i en spennende kultur, men frisk og rask musikk til dansende føtter poter.

Advertisements

Kommenter her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s