TV omtale: Dexter: Once Upon a Time…

For to uker siden ga Showtime oss et prakteksemplar for hvordan en TV-serie skal sparkes igang etter en lang tidsperiode. Den hadde noen svake sider, som fikk det til å føles tvunget og klisjéfylt, men i sin helhet var det en eksemplarisk episode i serien.

Derfor er det naturlig å gå inn i episoden som følger med store forventninger og jeg skal være helt ærlig å innrømme at jeg ikke forventet at de ville bli innfridd. Vel, denne «Once Upon a Time» er en helt annen type episode, og når jeg nå har analysert episoden til et akseptabelt nivå er også denne episoden en flott og god episode.

KARAKTERDREVEN TIL HINSIDES

De aller fleste som leser det jeg skriver eller kjenner meg personlig er nok fult klar over hvor godt jeg liker filmer og serier som er virkelig karakterdreven. Dette er noe Dexter aldri har fokusert så mye på, sett bort ifra Dexter selvsagt, og det var derfor en overraskelse og nesten ett sjokk å se denne episoden som KUN fokuserte på seriens karakterer. Personlig syntes jeg denne episoden ikke passet inn rett etter den første, da dramaturgien og oppbyggingen er totalkontraster i forhold til hverandre.

Men om du velger å tenke på denne episoden som enestående er det faktisk mye materiell som er gull verdt. Vi fikk se mer av Edward James Olmos sin karakter, noe som absolutt ikke var på den negative siden av margen. Mye grunnet presentasjonen til Olmos som alltid er bunnsolid. Colin Hanks ser ut til å bli litt overskygget av denne mannen, til tross for at Hanks har mest tid på TV-skjermen. Så jeg håper dette blir bedret i de kommende episodene.

Det var da én veldig interessant og muligens serieskiftende ting vi fikk lære om Travis (Colin Hanks), nemlig at han er ubeskrivelig glad i sin søster. Da han velger å bli hos henne og ikke hjelpe Gellar (Edward James Olmos) med en viktig «dukke-jobb» får vi også se at Travis har en veldig tung medlidenhet over andre, da Gellar gir oss en symbolsk beskjed ved å torturere seg selv og ikke Travis i sin skuffelse. Dette er et partnerskap som vil bli meget interessant å følge da denne episoden introduserte noen personlige problemer dem imellom.

FUCK BALLS, YOU’RE SERIOUS!

Debra var også en karakter som gikk igjennom store endringer, for hun var dette en emosjonell berg og dal-bane. Ikke bare fridde Quinn til henne, men hun ble også tilbydd løytnant-jobben grunnet sine heroiske handlinger i baren. Hun svarte enkelt og greit; «Fuck balls, you’re serious» da hun først skjønte at Matthews var seriøs. Hun valgte å ta jobben, men bare etter hun hadde fått en godkjenning fra Angel Batista, som virkelig viste ære og mot av begge karakterene.

Igjen spiller forholdet mellom Dexter og Quinn en rolle i serien, da Dexters indre monolog absolutt ikke ønsker å ha Quinn som onkel til Harrison. Dette er et problem Debra løser for han, da hun sier nei til forlovelsen. Personlig syntes jeg dette var veldig trist, da de skaper en god kombinasjon. Jeg føler også at dette er å ta det på den trygge og uoriginale veien, da det samme har skjedd mellom Batista og LaGuerta.

Det vil nok by på litt spennende drama nå som Debra er Quinns sjef, spesielt siden han tok det ekstremt tungt å bli dumpet av henne. Så jeg gleder meg til å kjenne på stemningen dem i mellom i de kommende episodene.

VELKOMMEN MOS DEF

Once Upon a Time var også den episoden som introduserte Mos Def som Brother Sam. En tilsynelatende morder og synder gone good. Nå driver han et verksted for tidligere kriminelle som ønsker har kommet på rett side av loven. Alle er også ultra religiøs, men er det virkelig slik at Brother Sam har sett lyset. Det er ikke bare seerne som ikke klarer å lese det på ham, også Dexter har store problemer å ikke falle for det vi først trodde var løgner.

Det ender derfor opp med at en vanlig gate tyv med minst et drap under beltet blir kveldens drap, noe jeg følte var usedvanlig unødvendig. Den eneste grunnen jeg føler kan unnskylde det drapet er at forholdet mellom Brother Sam og Dexter ble styrket betraktelig da Dexter jagde bort mannen og hans «gjeng».

Som sagt har jeg ikke klart å få et fast grep på om Brother Sam virkelig har sett lyset og nå lever etter etiske og moralske regler, eller om det er et fantastisk skalkeskjul, som kanskje Dexter kan lære noe av. Det vil uansett bli spennende å følge med.

Til slutt er det verdt å nevne Bree Grant sin involvering i serien. Da hun nå har tatt over som Masukas lærling, noe Masuka virkelig liker. Det er ekstra morsomt når det blir kjent at Ryan (Bree Grant) virker interessert i labgeeker og korte skallede menn som stirrer på hennes mer private kroppsdeler.

Beklager forsinkelsen for denne omtalen (og episode tre som kommer snarest), men jeg har hatt det veldig travelt i det siste

Advertisements

Kommenter her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s