Flashback: The Last Circus

I sammenheng med The Last Circus-visningen på årets BIFF (Bergens Internasjonale Film Festival) poster jeg en omtale jeg skrev for nevnte film for noen måneder siden.

Jeg elsker å se filmer som ikke får så mye mediepublisitet, spesielt dem med en helt absurd historie. Så når jeg snublet over den spansk-regisserte, The Last Circus visste jeg at dette var en film jeg skulle se.

Det er nesten umulig for meg å skrive en omtale om denne filmen uten å avsløre hva som er så magisk med den. Jeg kan rett og slett ikke huske sist jeg så en like absurd og unik film, både på historie og visuelle stil.

GLADE OG TRISTE KLOVNER

Filmen forteller oss historien om to klovners evige kamp om kjærlighet. En trist og en glad klovn er begge forelsket i samme kvinne fra sirkuset, men hvem er villig til å gjøre det mest drastiske for å vinne henne over. Den triste klovnen er vår protagonist, vår helt. Så vi blir derfor servert litt forhistorie for ham, hvor vi får se hans far, utstyrt i fult klovnekostyme slakte nasjonale fiender med sin machete. Når han da blir fanget sier han til sin sønn at «han vil aldri kunne få barn til å le, ettersom han selv er robbet for barndommen sin.» (Ikke direkte sitat)

Så, derfor endte han opp med den miserable siden av klovneyrket, å bli mobbet, sparket og pekt på av alt og alle. På sin første dag får han øye på den svært vakre turneren fra sirkuset, som dessverre er tatt av hans partner. Det tar ikke lang tid før vi finner ut at han ikke er så «glad» som man kanskje skulle tro. Han kjører hele sirkuset, av ren vold, til og med mot sin kjære. Så man skulle kanskje tro at når prince charming dukker opp på døren, og tilbyr henne et nytt liv ville det være et lett valg, men det er først da den blodige kampen mellom de to klovnene begynner.

Igjen, dette er en veldig unik historie som virkelig ga meg noe nytt. Jeg vil derfor ikke avsløre for mye av hva som skjer, men tro meg, du vil ikke gå glipp av denne krigen.

Filmen har faktisk mange likheter meg Black Swan, som var nominert til flere Oscar tidligere i år og stakk av med to av dem. Den ekle følelsen av psykologisk skrekk ligger faktisk over filmen som tykk tåke, men også selve dramaturgien er, ikke rip-off, men skremmende lik på kvalitet nivå. Selvsagt var ikke filmen like god som Black Swan i sin helhet, men hadde de tatt seg bryet med å fikse noen merkelige designvalg, og plotthull hadde det ikke vært langt ifra.

Til tross for at jeg nevnte «merkelige designvalg» er designet også noe veldig unikt med filmen. Hvor ofte ser du en klovn løpe rundt med maskingevær utkledd som en pave, som faktisk virker troverdig? Hvor ofte kan du se på en helt naken mann løpe fra et villsvin over lengre tid uten å føle deg skitten? Denne filmen utfører de mest absurde designvalgene jeg noen sinne har sett på en eksemplarisk måte.

Lyden er også helt kanon, spesielt musikken. Den sangen du hører i traileren over, blir spilt noen ganger igjennom filmen og det skaper virkelig en herlig stemning. Og når det kommer til andre sanger, og lyder er det veldig godt utført, med bare noen få unødvendige skrik fra forskjellige karakterer som føles tvunget og klisjeaktig.

KONKLUSJON:

Jeg må nok engang understreke hvor unik denne filmen er, på alle punkter. Når du hører hva den handler om får du kanskje et litt feil bilde, som om at filmen er en dårlig produsert skrekkfilm, men her får du en mørk komedie og en sterk psykologisk skrekkfilm som virkelig leverer. Jeg vet at det ikke er mange av dere som har sett, eller vil komme til å se denne, men jeg ber dere virkelig om å gjøre det.

Advertisements

Kommenter her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s