TV omtale: Supernatural: Hello Cruel World

SPOILER ADVARSEL!

Forrige uke premierte den syvende sesongen av Supernatural på Amerikansk TV, og jeg skal innrømme at jeg ble virkelig overrasket over kvalitetsnivået av den episoden. En kort oppsummert omtale er; Emosjonelt, spennende, og overraskende originalt. Så, klarer episode 2 å holde på dette, eller var det nok ett engangstilfelle for Kripke og gjengen?

Hello Cruel World fortsetter direkte etter forrige episode, hvor Castiel måtte vike plass for de mektige monstrene, Leviathans. Sams helvetes blokade er forsvunne og Lucifer besøker han via illusjoner. En vanlig dag for Winchester-guttene altså.

Denne episoden startet som sagt akkurat hvor forrige episode sluttet. Derfor var det ekstra overraskende hvor fort og tidlig de bestemte seg for å slippe løs monstrene, og å «drepe» Castiel. Saken er nemlig slik at kroppen til Castiel (vesselet) ikke er sterk nok for en slik kraft, og det siste vi får se av vår favoritt engel/gud/monster/trench-caot brukende mann er at han forsvinner under vannoverflaten.

Jeg er nok langt ifra å alene om å tro at Castiel ikke er død, uansett om vesselet (Misha Colins) er ødelagt. Til nå har jeg noen teorier om hvordan de kan skrive han tilbake i historien og om jeg kjenner Supernatural rett, blir vi nok å høre mer fra denne engelen.


Bildetekst: Dette er alt som er igjen av Castiel etter han forsvinner under vannoverflaten.

Forrige uke fikk vi endelig se hvilken effekt fallet av Sams mentale vegg ville ha på han. Igjennom hele episoden så en Sam mange forskjellige syner, men det var helt på slutten ting virkelig ble krydret til. Lucifer dukket nemlig opp, og prøvde å forvirre Sams virkelighet. Dette fortsetter selvsagt i denne episoden, og jeg er virkelig imponert over hvordan det ble gjort.

Sam gjorde det kjent for Dean og Bobby at han ofte får besøk av Lucifer, og under forskjellige konversasjoner hadde Lucifer alltid et innspill til Sam. Jeg er virkelig imponert over Padaleckis presentasjon av en forvirret og livredd Sam Winchester som begynner å tvile på hva som er virkelig og ikke. Pellegrino gjorde også, som alltid, en fantastisk jobb.

Kanskje best av alt, var Lucifer sitt forsøk på å få Sam til å begå selvmord fordi; det var den eneste utgangen fra det personlige helvete han befant seg i. En annen scene som var virkelig emosjonell var når Lucifer viste seg som Dean, og til tross for at det var håpløst åpenbart for seerne, var det fantastisk å se Sams reaksjon når Lucifer avslørte seg selv. Dette resulterte i at Sam ikke viste hvilken Dean som var ekte og hvilken som var Lucifers projeksjon.

Her kom den velkjente og fine kjærligheten mellom Sam og Dean tilbake i serien igjen, og til tross for at jeg begynner å gå lei av disse karakterene ble jeg ganske rørt over dette. For øyeblikket vant kjærligheten mot Djevelen. Til han returnerer senere i episoden.


Bildetekst: Suck it Lucifer, you ain’t nothing to love!

Nå har jeg snakket lenge om Sam, Dean og Lucifer men hovedpoenget med denne episoden er nok alt som skjer rundt Leviathansene. Det som overrasket meg, negativt, var at det så ut til at de hadde en større plan og at de fulgte ordre fra en «sjef». Personlig hadde jeg likt å se dem fortsette som de gjorde med Castiel, hvor de moret seg mens de skadet Dean og Bobby. Det å se verden gå nedenom og hjem mens «personene» bak rattet smiler og ler er alltid moro.

Som sagt følger de ordre fra en sjef, og her kommer min nevnte teori inn i bildet. Jeg er ganske sikker på at Castiel ikke er død, så jeg vil ikke bli overrasket om det viser seg at han er sjefen dems, men igjen, det gir ikke mening. Det jeg hadde likt, og jeg tror er sannsynlig, er at sjefen er Cthulhu fra H.P. Lovecrafts mesterverk. Forrige sesong pirket litt på de forskjellige sagaene fra Lovecraft.

Når Sam og Dean finner huset i ruiner og ikke finner Bobby, får vi også se en helt ny side av Dean. Først «døde» kompisen Castiel, broren Sam er millimeter fra å bli gal, huset er brent ned og nå er Bobby kanskje drept. Spesielt rørende var beskjeden Dean la igjen til Bobby, hvor han innrømte, ikke bare for Bobby, men for seg selv at han ikke hadde det helt fint.


Bildetekst: Kanskje å slippe en Bil på en Leviathan vil drepe den?

Dette er nok en episode som avslutter med en «cliffhanger». Etter Sam og Dean tilsynelatende klarte å drepe sin første Leviathan, etter flere minutter med bank, blir de bevisstløs og skadet bragt til det samme sykehuset som er tatt over av en gruppe Leviathans. Det er lenge siden jeg virkelig har vært spent på en kommende episode, og det er jeg ikke nå heller. Men, det betyr ikke at Hello Cruel World er en emosjonell og spennende episode.

Hva syntes du om denne episoden?

Advertisements

One thought on “TV omtale: Supernatural: Hello Cruel World

Kommenter her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s