Omtale: Blue Valentine


Skrevet av: Permonter

Jeg er absolutt ingen romantiker og av den grunn har jeg ikke et veldig varierende eller utbredd forhold til filmer som Blue Valentine. Men når pålitelige kritikere roser filmen til skyene og skuespillet var nominert for Oscar er det grenser for hvor lenge jeg kan unngå å se den.

Filmen forteller oss historien om hvordan Dean (Ryan Gosling) og Cindy (Michelle Williams) først møte hverandre, og hvordan deres forhold utviklet seg. Dette gjennom tilbakeblikk, for i den originale tidslinjen er det tydelig at gnisten i forholdet er borte og at ting kun vil gå nedenom og hjem.

I starten av forholdet som vi får servert gjennom et Super 16-kamera er begge parter glade med sine single liv. Cindy studerer medisin og Dean hjelper folk med å flytte, helt til deres to forskjellige ”jobber” presser dem inn i samme korridor. I nåtiden er jobber Cindy på et sykehus og klandrer sin kjære for å være uambisiøs og kjedelig. Dean derimot, elsker det enkle livet han har bygget opp, hvor han maler og koser seg med familien sin.

Det er ytterst få kjærlighetsfilmer som faktisk klarer å skape en slik dynamikk i både gode og dårlige stunder. Ikke bare fordi Gosling og Williams gjorde en utrolig jobb i lag, men også fordi manuset og dialogen er veldig godt skrevet.

Dette er også den enste kjærlighetsfilmen jeg noensinne har sett som ikke inneholder én enest uspiselig klisjé. Selvsagt finner vi noen mindre klisjeer, men det er så å si uunngåelig – ikke bare i kjærlighetsfilmer – i disse dager.

Det er minst to scener som virkelig klarte å røre selv den mandige Per Morten Mjølkeråen. Og igjen er det skuespillerpresentasjonene og dialogen som er skyldig i dette. Den første er den tidligere nevnte scenen når de først møtes i sykehusets korridor, hvor Gosling virkelig leverte DEN beste sjekkereplikken jeg har sett. En annen scene er når Cindy først tør å åpne seg for Dean, men jeg skal ikke avsløre for mye.

Michelle Williams har noen stunder hvor skuespillet manglet engasjement, men til tross for dette gjorde hun det veldig godt i de aller fleste scener. Spesielt de mer romantiske med Gosling, som forresten har vist meg at han ikke bare er vakker å se på, ja, jeg sa det.

Som jeg nevnte tidligere blir fortid-scenene filmet med et super 16-kamera, som gir det en veldig herlig kontrast, spesielt siden det ikke er brukt noen eksterne lyskilder. Det samme gjelder de andre scenene som er filmet med et Red-kamera, som også ble brukt i The Social Network.

Konklusjon:

Filmen er rett og slett et rørende mesterverk, og det kommer fra en som ikke har likt en kjærlighets fiksert film siden Walk the Line (2005), og det var mest fordi musikken er fantastisk. Men Gosling presterte eksemplarisk igjennom hele filmen, og når Williams ble plassert sammen med førstnevnte gjorde hun det like bra.

Advertisements

2 thoughts on “Omtale: Blue Valentine

Kommenter her

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s